Et nesten 6 år langt eventyr er på vei mot slutten for min del. Jeg har tatt et vanskelig, men riktig valg når jeg nå har bestemt meg for å slutte som trommis i Norges beste band.
De siste 6 årene har vært et eventyr for Superfamily og jeg har vært så heldig å få være med på hele oppturen. Fra den spede begynnelse i øvingslokalet, den første spillejobben og demoinnspilling til plateinnspillinger, omfattende turnering i hele Norge og Alarm- og Spellemannspris. Jeg har vært så priviligert å få oppleve noe som de fleste andre som spiller i band i Norge bare drømmer om. Det har vært en opptur som jeg er evig takknemlig for at jeg har fått være med på.
Det er flere årsaker til at jeg har tatt dette valget. De siste årene har vært preget av masse turnering med bandet. Vi har spilt land og strand rundt for stappfulle konsertlokaler og festivaler. Jeg har prioritert å forfølge barndomsdrømmen min i disse årene, men har innsett at jeg nå ønsker å prioritere annerledes. Jeg har en sønn og en kjæreste som er det viktigste jeg har i livet og som jeg ønsker å være mye mer sammen med. I tillegg har jeg en flott jobb i Fotballforbundet som også krever mye tid.
Gutta i bandet er nå i studio for å spille inn tredjeskiva. Det er ikke tvil om at denne plata kommer til å ta bandet til nye høyder... Det låter nemlig DRITTFETT!!!
Superfamily kommer garantert til å få et svært hektisk år neste år. For å kunne jobbe hardt og målrettet midt i denne orkanens øye må ambisjonene og motivasjonen være på topp.
Det er disse egenskapene som har ført bandet dit det er i dag og som danner grunnlaget for videre suksess.
Jeg har derimot innsett at min egen motivasjon og mine egne ambisjoner ikke lenger samsvarer med bandets. Det var derfor helt nødvendig for meg selv å vurdere min egen framtid i bandet.
Det føles veldig riktig å kaste inn håndkleet nå, men samtidig er det ganske rart. Det blir uvant å ikke lenger være en del av det gode fellesskapet som bandet er tuftet på, men det er godt å vite at vennskapet til gutta i bandet vil være det samme i framtiden.
Så takk til Steven, Kim , Martin, Anders, Terje, Hasse og Håkon for alle gyldne øyeblikk vi har hatt sammen. Glad i dere hele gjengen!
Nå gjenstår det en konsert i år. 29. november spiller jeg min siste konsert med Superfamily under Sonic vision festival i Luxembourg. Det kommer til å bli en svært spesiell konsert. Det er selvsagt vemodig å gi seg etter alt bandet har vært igjennom og det kommer sikkert øyeblikk hvor jeg kommer til å savne det å spille i Superfamily. Men alt i alt er jeg helt overbevist om at jeg har tatt det riktige valget.
Dessuten....
Jeg får snart oppleve noe jeg har drømt om i lang tid: Det å stå på første rad på Superfamilykonsert og digge rått dette fantastiske bandet. Med en øl i hånda skal jeg synge med på alle låter og være med når andre hyler: "spell taxi dancing a!!".
Herregud, jeg gleder meg til releasefesten!!
De siste 6 årene har vært et eventyr for Superfamily og jeg har vært så heldig å få være med på hele oppturen. Fra den spede begynnelse i øvingslokalet, den første spillejobben og demoinnspilling til plateinnspillinger, omfattende turnering i hele Norge og Alarm- og Spellemannspris. Jeg har vært så priviligert å få oppleve noe som de fleste andre som spiller i band i Norge bare drømmer om. Det har vært en opptur som jeg er evig takknemlig for at jeg har fått være med på.
Det er flere årsaker til at jeg har tatt dette valget. De siste årene har vært preget av masse turnering med bandet. Vi har spilt land og strand rundt for stappfulle konsertlokaler og festivaler. Jeg har prioritert å forfølge barndomsdrømmen min i disse årene, men har innsett at jeg nå ønsker å prioritere annerledes. Jeg har en sønn og en kjæreste som er det viktigste jeg har i livet og som jeg ønsker å være mye mer sammen med. I tillegg har jeg en flott jobb i Fotballforbundet som også krever mye tid.
Gutta i bandet er nå i studio for å spille inn tredjeskiva. Det er ikke tvil om at denne plata kommer til å ta bandet til nye høyder... Det låter nemlig DRITTFETT!!!
Superfamily kommer garantert til å få et svært hektisk år neste år. For å kunne jobbe hardt og målrettet midt i denne orkanens øye må ambisjonene og motivasjonen være på topp.
Det er disse egenskapene som har ført bandet dit det er i dag og som danner grunnlaget for videre suksess.
Jeg har derimot innsett at min egen motivasjon og mine egne ambisjoner ikke lenger samsvarer med bandets. Det var derfor helt nødvendig for meg selv å vurdere min egen framtid i bandet.
Det føles veldig riktig å kaste inn håndkleet nå, men samtidig er det ganske rart. Det blir uvant å ikke lenger være en del av det gode fellesskapet som bandet er tuftet på, men det er godt å vite at vennskapet til gutta i bandet vil være det samme i framtiden.
Så takk til Steven, Kim , Martin, Anders, Terje, Hasse og Håkon for alle gyldne øyeblikk vi har hatt sammen. Glad i dere hele gjengen!
Nå gjenstår det en konsert i år. 29. november spiller jeg min siste konsert med Superfamily under Sonic vision festival i Luxembourg. Det kommer til å bli en svært spesiell konsert. Det er selvsagt vemodig å gi seg etter alt bandet har vært igjennom og det kommer sikkert øyeblikk hvor jeg kommer til å savne det å spille i Superfamily. Men alt i alt er jeg helt overbevist om at jeg har tatt det riktige valget.
Dessuten....
Jeg får snart oppleve noe jeg har drømt om i lang tid: Det å stå på første rad på Superfamilykonsert og digge rått dette fantastiske bandet. Med en øl i hånda skal jeg synge med på alle låter og være med når andre hyler: "spell taxi dancing a!!".
Herregud, jeg gleder meg til releasefesten!!
