Jeg har hørt ganske mange ganger etter konsert:
"Hvorfor snakker du engelsk? Vi vet du snakker norsk!"
Men det er få som spør meg om er hvorfor jeg synger på engelsk. Så jeg tror jeg starter der.
Engelsk er morsmålet mitt, eller strengt talt farsmålet mitt. Det er språket jeg tenker med.
De artistene som har påvirket meg musikalsk og tekstmessige er nesten bare engelsktalende.
Som følger, har jeg valgt å skrive engelske tekster. De blir mye bedre og mer personlige enn hvis jeg skulle skrevet dem på norsk.
Så når vi spiller låtene live (eller foran et publikum, som noen foretrekker at jeg sier), så synger jeg på engelsk. Men hva med mellom låtene? Jeg kunne selvfølgelig sagt noe sånt som "Tusen takk, neste låta handler om en tidsmaskin og min ekskone i Halden. Låta heter "The Suffering".
Problemet er at når du går fra et språk (i.e. tankegang) til et annet, enten midt i en setning, eller mellom låter, så brytes stemningen, ihvertfall hos meg. Plutselig er låta som nettopp ble spilt blitt kunstig. Da velger jeg heller at uttrykket forblir ekte (selv om vi spiller pop og folk danser, tar vi musikken vår veldig på alvor), selv om det betyr at noen synes jeg blir kunstig.
Fordi, sannheten er at jeg spiller en figur på scenen; eller mere korrekt, det er kun én del av meg som opptrer. Og delen av meg som opptrer og synger om tidsmaskiner, som liker å bli pisket av korgutter, har bodd sammen med Roy Orbison og som har en ekskone i Reno, Nevada, snakker engelsk.
Men, jeg vet at mange egentlig vet dette, fordi de fleste på konsertene våre smiler til oss, og det er kun et fåtall som skriker "Snakk norsk!" eller "Snakk langsommere, vi skjønner ikke hva du sier!".
"Stay tuned" for blog om de siste konsertene vi skal ha før neste skive kommer.
tirsdag 26. august 2008
mandag 25. august 2008
Parken og Bodø
Jeg er enig i Tommy med at det bare er å gratulere Parken '08 i Bodø med å ha fått til en meget velfungerende festival. Jeg møtte ikke noe annet enn velvilje og godt humør fra første stund. Publikum i Bodø var også i storform på tross av det jeg vil kalle et drittvær. Moro at det kom så mange og at det var så bra stemning! Jeg vil rette en ekstra personlig takk til baren backstage som miksa perfekte drinker, servert med et smil (Rom & Cola: terningkast 6).
Et lite minus går til de 12 som ville slåss med hverandre i Glasshuset på natta der! Skjerpings!
Et lite minus går til de 12 som ville slåss med hverandre i Glasshuset på natta der! Skjerpings!
søndag 24. august 2008
Proft i Parken
La det bare være sagt med en gang; Parkenfestivalen i Bodø er en svært velorganisert og profesjonell festival med dyktige bookingansvarlige. Med en sånn ramme rundt arrangementet blir det suksess, og da gjør det ikke noe at det lunefulle nordnorske været viste seg fra en dårlig side.
Etter en liten sommerferie var det godt å være tilbake på tur igjen (eller tuuuuyyyr som Steven ville sagt). Kim undertreket nok en gang vår flaks over å overlevd flyturen da vi landet i Bodø klokka 12 på fredag. Vi tok fly sammen med The Roots, et band som virkelig leverte et forrykende show seinere på kvelden.
Allerede på flyplassen viste festivalen seg fra sin hygeligste side. All transport og frakting av utstyr gikk smertefritt takket være festivalens profesjonalitet. Parken hadde allerede sjekket oss inn på hotellet, og det var digg å kunne dra rett dit å slappe av litt før showstart.
Da vi ankom festivalområdet ble vi møtt av enda flere hyggelige frivillige som bød på en service man sjelden ser maken til på norske festivaler.
Våre venner i Howl åpnet festivalen med et tight og tøft show. Publikum begynte å strømme til og vi var nesten overtent da vi entret scenen kl 1800. Det var ca 4000 publikummere til stede og det så ut som om de fleste koste seg like mye som det vi gjorde. Det var godt å være tilbake på scenen, og det ble et godt gjensyn med Bodø-publikummet.
Resten av kvelden koste vi oss gløgg i hjel. Som sagt var The Roots helt fantastiske, og avslutningen med Kaizers var det også høy klasse over. Men så kom nedturen....
Vi hadde ikke lyst til å dra hjem fra Bodø på lørdag. Vi innså hvilke gjøker vi hadde vært og bestilt fly hjem før dag 2 av festivalen var kommet i gang. Det må ha vært moro å fått med seg Bob Hund og Waterboys på lørdag, men da var vi hjemme i Oslo igjen.
Så da får vi bare håpe at det fantastiske Bodø-publikummet fikk seg en god festivalopplevelse på lørdag også.... vi er jævla misunnelige på dere!!!
Takk til Parkenfestivalen for en fantastisk festival, takk til de frivillige, takk for gode anmeldelser i lokalpressen og ikke minst takk til publikum som var selve bærebjelken i denne flotte festivalen.
Vi håper ikke det blir lenge til neste gang vi kommer tilbake. Takk Bodø!
Etter en liten sommerferie var det godt å være tilbake på tur igjen (eller tuuuuyyyr som Steven ville sagt). Kim undertreket nok en gang vår flaks over å overlevd flyturen da vi landet i Bodø klokka 12 på fredag. Vi tok fly sammen med The Roots, et band som virkelig leverte et forrykende show seinere på kvelden.
Allerede på flyplassen viste festivalen seg fra sin hygeligste side. All transport og frakting av utstyr gikk smertefritt takket være festivalens profesjonalitet. Parken hadde allerede sjekket oss inn på hotellet, og det var digg å kunne dra rett dit å slappe av litt før showstart.
Da vi ankom festivalområdet ble vi møtt av enda flere hyggelige frivillige som bød på en service man sjelden ser maken til på norske festivaler.
Våre venner i Howl åpnet festivalen med et tight og tøft show. Publikum begynte å strømme til og vi var nesten overtent da vi entret scenen kl 1800. Det var ca 4000 publikummere til stede og det så ut som om de fleste koste seg like mye som det vi gjorde. Det var godt å være tilbake på scenen, og det ble et godt gjensyn med Bodø-publikummet.
Resten av kvelden koste vi oss gløgg i hjel. Som sagt var The Roots helt fantastiske, og avslutningen med Kaizers var det også høy klasse over. Men så kom nedturen....
Vi hadde ikke lyst til å dra hjem fra Bodø på lørdag. Vi innså hvilke gjøker vi hadde vært og bestilt fly hjem før dag 2 av festivalen var kommet i gang. Det må ha vært moro å fått med seg Bob Hund og Waterboys på lørdag, men da var vi hjemme i Oslo igjen.
Så da får vi bare håpe at det fantastiske Bodø-publikummet fikk seg en god festivalopplevelse på lørdag også.... vi er jævla misunnelige på dere!!!
Takk til Parkenfestivalen for en fantastisk festival, takk til de frivillige, takk for gode anmeldelser i lokalpressen og ikke minst takk til publikum som var selve bærebjelken i denne flotte festivalen.
Vi håper ikke det blir lenge til neste gang vi kommer tilbake. Takk Bodø!
tirsdag 19. august 2008
I´m baaaaaayk in the saddle again....(snart, i hvertfall)
Herregud, jeg gleder meg til å spille i helga. Nå har det vært spillefri en måneds tid, og det har vært veldig uvant...
Til fredag skal vi spille i på Parkenfestivalen i Bodø. Forrige gang vi spilte i Bodø var september i fjor, og det var en av de beste publikummene som vi har spilt for. Den gang spilte vi på Studentsamfunnet, og jeg husker at stemmen min var nesten borte pga. et uvørent show i Harstad dagen før. Men jeg har et triks for å få tilbake stemmen: lissom-yoga. Artistansvarlig kom ned til oss backstage og fant meg i en "forvirret lotus" stilling (det er ihvertfall hva jeg kaller den), og må ha trodd at jeg enten var helt idiot eller ruset, men saken er at når du strekker ut kroppen og lager kåt-hund ule-lyder så blir stemmen mye bedre!
Før oss på Parken spiller Howl. Dette Stonesy-Iggy Pop aktige bandet er et av de beste der ute nå, og vi har spilt med dem overalt i sommer. Fredagen blir rundet av med Kaizers, eller Berntsens Orchestra som de blir kalt på festivaler, pga. deres "homicidal but lovable" diktator av en lydmann.
Vi skal hjem tidlig på lørdag, og det er "skikkelig teit, assa", fordi dagen etter ligger det an til å bi en sinnsyk dag med Lukestar, Waterboys, Bob Hund, Raga og Madrugada...wow.
Sees snart, Bodø!
Steven
Abonner på:
Innlegg (Atom)