søndag 24. august 2008

Proft i Parken

La det bare være sagt med en gang; Parkenfestivalen i Bodø er en svært velorganisert og profesjonell festival med dyktige bookingansvarlige. Med en sånn ramme rundt arrangementet blir det suksess, og da gjør det ikke noe at det lunefulle nordnorske været viste seg fra en dårlig side.

Etter en liten sommerferie var det godt å være tilbake på tur igjen (eller tuuuuyyyr som Steven ville sagt). Kim undertreket nok en gang vår flaks over å overlevd flyturen da vi landet i Bodø klokka 12 på fredag. Vi tok fly sammen med The Roots, et band som virkelig leverte et forrykende show seinere på kvelden.
Allerede på flyplassen viste festivalen seg fra sin hygeligste side. All transport og frakting av utstyr gikk smertefritt takket være festivalens profesjonalitet. Parken hadde allerede sjekket oss inn på hotellet, og det var digg å kunne dra rett dit å slappe av litt før showstart.
Da vi ankom festivalområdet ble vi møtt av enda flere hyggelige frivillige som bød på en service man sjelden ser maken til på norske festivaler.
Våre venner i Howl åpnet festivalen med et tight og tøft show. Publikum begynte å strømme til og vi var nesten overtent da vi entret scenen kl 1800. Det var ca 4000 publikummere til stede og det så ut som om de fleste koste seg like mye som det vi gjorde. Det var godt å være tilbake på scenen, og det ble et godt gjensyn med Bodø-publikummet.

Resten av kvelden koste vi oss gløgg i hjel. Som sagt var The Roots helt fantastiske, og avslutningen med Kaizers var det også høy klasse over. Men så kom nedturen....
Vi hadde ikke lyst til å dra hjem fra Bodø på lørdag. Vi innså hvilke gjøker vi hadde vært og bestilt fly hjem før dag 2 av festivalen var kommet i gang. Det må ha vært moro å fått med seg Bob Hund og Waterboys på lørdag, men da var vi hjemme i Oslo igjen.

Så da får vi bare håpe at det fantastiske Bodø-publikummet fikk seg en god festivalopplevelse på lørdag også.... vi er jævla misunnelige på dere!!!

Takk til Parkenfestivalen for en fantastisk festival, takk til de frivillige, takk for gode anmeldelser i lokalpressen og ikke minst takk til publikum som var selve bærebjelken i denne flotte festivalen.

Vi håper ikke det blir lenge til neste gang vi kommer tilbake. Takk Bodø!

5 kommentarer:

Anonym sa...

Må bare spørre for jeg var ikke den eneste som kommenterte dette.
Hvorfor ble det snakket engelsk til nordmenn?
"GOOD EVENING BODO!"
"This song is dedicated too my exwife"
bare lurer.

Anonym sa...

haha... dokker hadde d vel artig på byen ætter konsertan? :D

Anonym sa...

Fy fela,dette va trivelig å læs altså! Vi kosa oss i hjel både fredag og lørdag,med noen sykt bra konserta. Men det e en ting æ føl et sterkt behov for å få sagt her. Æ og venninnan mine traff nemlig Steven rett etter konserten, (vi fikk tre kjempefine bilda,tusen takk!)og det eneste æ klarte å si (bortsett fra "hei,æ hete Marte!") va; "dåkker sku ha spælla mer fra Back in Paris!" ... Kjøtthue. Beklager det Steven, e bare helt gal etter den plata, det æ meinte va selvfølgelig "tuuusen takk for en sinnsykt bra konsert!!!"

Glad vi fikk oppklart akkurat det der :)

Kjøss fra ho Marte

Steven Ray Wilson sa...

Hei Anonym. Håper du synes konserten var ok.
Du er ikke den eneste som har lurt på dette med engelsk mellom låtene:) Som amerikaner, er jeg mere komfortabel med å synge språket jeg tenker og drømmer med. Derfor skriver jeg engelske tekster.
Det samme gjelder hva jeg sier mellom låtene; Han som snakker om tidsmaskiner og Roy Orbison og ekskoner er den samme "figuren" som synger om bekymrede radioer. Dette gjør jeg for at jeg + publikum skal få en kontinuitet i konserten.
Jeg vet at det er mange som synes jeg virker "ovenpå" fordi jeg ikke roper "har dere det bra" midt i et refreng på engelsk, men da er de kanskje ikke så glad i rock + teater, og det er selvfølgelig lov.

Anonym sa...

Har forresten et utrolig kult bilde fra konserten som hadde vært moro å vis frem. Synd det ikke går an å post bilda her.